Ord og begreper

Begrepslæring – vi henger ordene på «knagger» – da er det lettere å huske dem.

Her kommer tips til hvordan man kan jobbe strukturert med begrepslæring i barnehagen. Gjennom mine år i barnehager har jeg møtt mange barn som strever med å etablere de grunnleggende byggesteinene i språket. Dette gjelder både barn med spesielle behov, men også en del minoritetsspråklige barn. Og alle barn kan ha nytte av at vi voksne har fokus på arbeid med ord og begreper.

 

Men først litt om det å lære ord og begreper:

Begrepslæring handler om å skape et innhold til ordene vi lærer oss. Det er relativt enkelt å lære å si et ord, men det er mer omfattende å fylle ordet med innhold. Det er først når ordet har fått et innhold vi kan kalle det et begrep.

barn snakke

Hvorfor er det så viktig å ha fokus på begrepslæring?

  • Hvis barn har et godt ordforråd og gode begreper er det lettere å tilegne seg ny læring.
  • Det er en sammenheng mellom antall lærte begreper i førskolealder og leseferdigheter i ungdomsskolen. For å bli en god leser er det ikke nok å bare knekke lesekoden. Du må også forstå det du leser.
  • Barn som har et stort vokabular lærer seg nye ord fortere enn dem som har et lite vokabular.
  • Ordforrådet hos treåringer med godt ordforråd kan være så mye som tre ganger større enn hos jevnaldrende med lite ordforråd.

jente leser.png

 

James Law lanserte språktremodellen. Språktreet brukes for å illustrere språkets oppbygging, og hvordan språkelementene henger sammen og påvirker hverandre.

 

tre

 

RØTTENE på treet representerer de grunnleggende forutsetningene for å lære seg språk. Det kan være syn, hørsel, oppmerksomhet, kognisjon, motorikk, sosial motivasjon, hukommelse m.m. Alle disse påvirker språkutviklingen i større eller mindre grad. Svikt på noen av områdene vil få konsekvenser for utviklingen av språket. For eksempel vil et barn som har nedsatt hørsel, eller et barn med nedsatte kognitive evner ha svakere forutsetninger for å tilegne seg språk, og det vil være behov for tilrettelegging . Derfor er det viktig å tidlig finne ut av barnets  forutsetninger.

røtter

 

STAMMEN i språktreet er begrepsapparatet og språkforståelsen. Her handler det om å bygge opp innholdsrike og gode begreper, ikke bare ordbenevnelser uten mening for barnet. Vi kan skille mellom ulike typer ordforråd:

  • Breddeordforråd: alle ord barnet lærer å si/benevne. Det er viktig å ha mange ord i vokabularet sitt.
  • Dybdeordforråd: dette kan vi si er alle assosiasjoner barnet har til ordene han/hun har lært. Det er viktig at barnet ikke bare lærer og kan benevne mange ord. Vel så viktig er det at de knytter mening til ordene de bruker, at de forstår ordene de bruker.

Det å kunne fortelle om noe kan ofte gi en pekepinn på hvor godt ordforråd, og hvor godt utviklede begreper barnet har. Det å beskrive en hendelse, eller en ting/gjenstand sier ofte noe om barnets evner her.

Her kommer eksempler på hvordan to barn forklarer ordet «hund», og hvor stor forskjell det er på om barnet har utviklet gode eller svake begreper:

hund

Barn 1: «Det er en sånn jeg så. Den hadde sånn munn og tenner»

Barn 2: «Det er dyr som har munn, skarpe tenner og lang tunge. Den har svart snute. Den kan slikke menneskene. Den har korte eller lange ører. Den er et kjæledyr. Vi har den i bånd når den går tur. Den har poter og skarpe klør. Den liker å leke og kose. Den har pels som vi kan stryke på. Den har matskål og vannskål. Den kan bjeffe. Den kan være stor eller liten. Den må til dyrlegen hvis den er syk».

 

GREINENE representerer barnets evne til å uttrykke seg verbalt og bruke begrepene i en meningsfull sammenheng. Det handler om å bygge opp setninger, lære grammatikk og tilegne seg blant annet gjenfortellingskompetanse. Ytterst på greinene kommer uttale, språklig bevissthet og evne til lesing og skriving.

greiner

 

Tre-metaforen viser hvordan språket utvikles ved at de enkelte språkdelene bygger på hverandre. Treet viser oss at det å jobbe med begreper, språktreets stamme, vil legge grunnlaget for de andre språkferdighetene. Det har liten effekt å jobbe med «greinene», for eksempel uttale og setningsstruktur, dersom «stammen» er tynn og barnet har et lite utviklet ordforråd og forståelse for ordenes betydning.

 

Isfjellmetaforen kan gi oss et bilde på hvordan vi tilegner oss begreper.

 

isfjell

 

Et isfjell har en synlig del over havflaten, og en usynlig del som ligger under havflaten. Den usynlige delen er som regel mye større enn den synlige. Dette gjelder også begreper.

Den hørbare delen av begrepet er det uttalte ordet.

Den ikke hørbare delen av begrepet er innholdssiden, eller begrepets betydning. Dette er alle erfaringer og assosiasjoner vi har til ordet, og dette bestemmer hvor bredt og solid begrepet er for oss.

 

Hvordan kan vi jobbe med begreper i barnehagen?

  1. «Grep om begreper»

Jeg tenkte å tipse om en metodikk som heter «Grep om begreper». Det er en metodikk der man går i dybden på ett begrep om gangen. Det er lagt opp slik at barn og voksne samtaler om begrepets innholdsside, formside og bruksside.

I en av barnehagene jeg jobber i bruker vi dette materiellet. Da tar vi for oss ett begrep om gangen, for eksempel bursdag. Det er ferdiglagede bilder til dette begrepet, og vi kan sette disse på en liten tavle som følger med. Vi kan også skrive på tavla, og jeg skriver da det barna sier om begrepet «bursdag», deres tanker, erfaringer og assosiasjoner rundt dette.

 

 

Video grep om begreper

I «Grep om begreper» er det fokus på tre språkkomponenter; innhold, form og bruk. For å kunne si at et begrep er etablert hos barnet, tenker vi at barnet må mestre alle disse tre komponenetene:

  • Barnet må forstå innholdet i begrepet.
  • Barnet må kunne bygge opp setninger med ordet og uttale det riktig.
  • Barnet må kunne bruke begrepet i en meningsfull sammenheng, og bruke det riktig i situasjonen.

 

2. Bruk av tankekart:

En måte å jobbe med begreper på er å benytte tankekart. Da kan man gå i dybden på ett og ett begrep om gangen. Tankekart kan være et nyttig hjelpemiddel når man jobber med begrepsforståelse og ordforråd. For barna blir det visuelt og oversiktlig. Tankekartet blir som et kart med stikkord, bilder og tegninger. Et tankekart kan brukes både i skolen og i barnehagen. Når man bruker det med barnehagebarn er det viktig at det blir så konkret som mulig, og at det brukes mye bilder som visuell støtte sammen med teksten. Det kan brukes både konkreter og bilder når man jobber med begrepene.

 

Her er eksempler på noen tankekart jeg har benyttet:

Begrep: VÅR

IMG_0549   IMG_0550

 

Begrep: PÅSKE

IMG_0553

 

Begrep: KYLLING

IMG_0552

 

Begrep: BUTIKK

IMG_0554

 

3. Bruk av appen «Kidspiration» på iPad:

Jeg vil tipse om en app som heter «kidspiration» som er veldig fin til å øve på ord og begrep. Den fenger barna, og de kan være aktive i å finne frem til ord som de selv kan plassere i rutene.

Slik brukes den:

Man søker på et ord man vil ha i sirkelen i midten, for eksempel «kjæledyr». Så lager man så mange sirkler man ønsker til å plassere ord i. Deretter søker man på ord som man vil plassere i sirklene, og drar så bildene inn i sirklene. Den er så enkel å bruke at barna selv kan dra ordene inn i sirklene. Forslag til bilder med for eksempel dyr kommer øverst, så det er lett for barna å finne fram til tilgjengelige ord.

IMG_0555

IMG_0556

 

Lykke til!

Språktrening er gøy 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer om “Begrepslæring – vi henger ordene på «knagger» – da er det lettere å huske dem.

    1. Hei.
      Det er i utgangspunktet tenkt at man jobber med et begrep hver dag. F.eks. ha språkgruppe tre dager i uka med en fast gruppe barn, og så ta for seg ett nytt begrep hver gang. Men når man har jobbet med begrepet på språkgruppe, så kan f.eks. tankekartet dere lager sammen henges i garderoben, sendes med hjem, og gjerne settes inn i et eget hefte barnet har. Det er stas å ha sitt eget hefte/bok med alle arkene og bildene dere har jobbet med. Og da får barna repetisjoner på begrepet.
      Selv om du presenterer et begrep hver gang, så kan dere med fordel jobbe med begrepene også utover uka med ulike aktiviteter. Hvis dere f.eks. jobber med begrepet frukt, så kan dere bake eplekake, ha ulike leker f.eks. gjettelek med frukt, dra til butikken, tegne frukt osv.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s