Ord og begreper

Monsterbingo – «gjett monsteret»

Hils på monstrene Blerta, Klum, Splatt, Glapp, Baltar, Blida, Plapre, Sutre, Æsdja, Snulte, Sløve, Glo, Blopp, Sluff, Bølle, Blurp, Nesur, Glure, Sikle, Tosk, Putle, Gulpe, Snork, Glufse, Gass, Gørr, Blipp, Sprutle, Ulke og resten av monstrene.

Her kommer tips til et monsterspill som er tenkt som en morsom språkaktivitet hvor man øver på å beskrive bilder. Her skal barna bruke så mange ord de kan for å beskrive et bilde, slik at de andre klarer å gjette hvilket bilde man beskriver. Alle bildene av monstrene er ulike, slik at barna må bruke forskjellig ord for å beskrive riktig monster. Her blir det god trening i å bruke ulike beskrivelser.

Eksempler på beskrivelser av monstre:

  • Det er et monster med lilla farge. Den har to øyne som er gule og med svart prikk inni. Den har åpen munn, og lang rød tunge som henger ut av munnen. Den har oransje prikker på kroppen. Den har ikke bein, men har armer og fingre. Den har hvite horn på hodet. Den rekker armene opp i lufta.
  • Det er et monster med oransje farge. Den er liten. Den har ett stort øye. Den har lukket munnen. Den har to skarpe tenner. Den har røde føtter. Den har gult hår. Den begynner på bokstaven P.
  • Det er et monster med grønn farge. Den har ingen bein. Den har skarpe hvite tenner og åpen munn. Den har grønne, spisse ører med gult inni. Ørene er små. Den har hale. Den har to øyne som står langt opp på hodet. Øynene er svarte. Navnet begynner på bokstaven S.

Slik spiller man:

  • Hver deltaker får utdelt et brett med monstre. Eller man kan ha ett eller flere brett sammen.
  • En spiller trekker et monsterkort der det står monsterbingo, og ser hvilket monster man får. Monsteret man får skal man ikke vise til de andre, men i stedet skal den som trakk et monster forsøke å forklare hvordan monsteret ser ut, og de andre skal gjette hvilket monster som beskrives.
  • Den som har monsteret på brettet sitt får legge på monstret på sitt spillebrett.
  • Den som først har fylt opp brettet sitt med monstre har vunnet.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Spill · Uttale

Terningbingo

Bingospill er en morsom språkaktivitet jeg har brukt mye med barn. De fleste barn opplever språk- og uttaletreningen mer motiverende når vi har med noen morsomme spill. Jeg tenkte å dele tips om terningbingo. Jeg har tidligere laget bingospill til uttaletrening med 36 bilder per spill. Nå har jeg laget noen spill med færre bilder, kun 18 bilder per spill. Noen barn klarer fint mange bilder, mens andre trenger færre bilder per spill for å holde konsentrasjonen. De fleste ordene er laget med konsonant-vokal i starten av ordet.

Slik spiller man:

  • Man kan ha ett brett hver, eller ett brett sammen på deling.
  • Man kan bruke tusj og sette kryss på de bildene man får, eller bruke brikker å sette på bildene. Jeg har laget sirkler i ulike farger som settes på bildet man sier. Hvis man setter på brikker har hver spiller sin egen farge. Hvis man bruker tusj og setter kryss, så kan hver spiller ha sin farge på tusjen.
  • Vi kaster terning annenhver gang. Hvis du for eksempel får 6 på terningen skal du velge ett av ordene i kolonnen med terningen 6, si ordet du velger, og sette på en brikke (eller bruke tusj).
  • Hvis du kaster terning og alle bildene i raden du får er tatt, så går turen til neste spiller.
  • Den som først får fylt en rad med sine brikker har vunnet.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Språklig bevissthet

Ispinne-spill for å øve på første lyd i ord

Jeg har laget et ispinne-spill for å øve på å lytte ut første lyden i ord. Både is og «ispinnen» den er festet i er laget på pc, så man trenger ikke feste isen til en pinne. Kun skrive ut og laminere hele isen. I midten laget jeg et tomt felt med plass til bilde av ord. Så trekker barna bilde og skal finne ut hvilken bokstavlyd ordet i bildet starter på, og plassere bildet i midten av riktig is. Jeg har valgt å ikke skrive ordet under bildet, fordi en del barn kun matcher bokstavene i stedet for å lytte til lyden ordet starter på.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Ord og begreper

Kategorihus 3

Jeg elsker å bruke kategorihusene med barn, både fordi barna synes det er gøy, og fordi de gir veldig god språktrening. Barna får trening i å benevne ord innen ulike kategorier, og får øve på å sortere ordene etter kategori. Å sortere ord i kategorier gir barna «knagger» å henge ordene på, og det blir lettere å lære og huske ordene. Nå var det tid for å lage noen nye hus med nye bilder, og jeg har også laget mursteinmønster på husene. Gøy med noe nytt 😉

Mine nye kategorihus har kategoriene:

  • frukt
  • dyr
  • transport
  • søtsaker
  • grønnsaker
  • møbler
  • klær
  • leker
  • mat

Slik spiller man:

  • Hver spiller har ett eller flere hus. Bildene legges på bordet med bildesiden ned.
  • Spillerne trekker bilde etter tur. Den som trekker bilde sier navnet på bildet/ordet, og finner hvilken kategori og hvilket kategorihus bildet hører hjemme i. Barna oppfordres til å benevne både ordet og kategorien, for eksempel si «Jeg fikk en lue, det er klær».

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Stamming

Snakke-venner for å øve på sakte tale

Her kommer tips til en aktivitet som kan brukes for å øve på sakte tale, og er tenkt for barn som strever med stamming. Jeg har laget skilpadder og snegler som jeg kaller snakke-venner, og disse skal hjelpe barna å si ordet sakte, slik at det blir lettere å si ordene. Snakke-vennene er laget med en stiplet linje som brettes, og dermed kan bildene med skilpaddene og sneglene stå oppreist. Barna flytter dermed snakke-vennene langs linjen av arket med bilder av ord de skal si, og øver dermed på å si ordet sakte. For skilpadder og snegler kan jo ikke gå fort, de må bevege seg sakte mens vi sier ordet sakte 😉

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Ord og begreper · Spill

Gåter

En språkaktivitet jeg har brukt mye er gåter. Det er veldig god trening for barn å beskrive ord. Og det er stor forskjell på hvor gode ferdigheter barn har i å bruke ord for å beskrive en ting. Ett barn kan beskrive ordet «katt» ved for eksempel å kun si «mjau», mens ett annet barn kan beskrive ordet «katt» ved å si «det er et kjæledyr, den har hale, den har myk pels, den har værhår, den fanger mus om natta, den kan se i mørket, den kan ha ulike farger, den snakker ved å mjaue, den liker å kose…». Jeg har erfaring med at gåter er en både nyttig og morsom språkaktivitet, og det er god trening både å skulle fortelle om et ord, og å lytte til det som blir fortalt og gjette det riktige ordet 😉

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Fonologiske vansker · Uttale

Tavler til å beskrive fonologiske prosesser

Jeg har laget tavler for å beskrive ulike fonologiske prosesser hos barn med uttalevansker. Inspirasjon til å lage tavlene fikk jeg på «Adventures in Speech Pathology». Så har jeg laget mine egne versjoner, og tilpasset det til norske barns uttalemønstre.

Små barn som lærer å snakke starter med få og enkle lyder, og etter hvert som de utvikler seg, lærer de reglene for hvordan de skal si lydene i ord. Når små barn lærer seg språklydene i ord er det vanlig at de uttaler ord feil og forenkler ordene, det er en del av den naturlige utviklingen på vei mot voksenspråket. Barn kan f.eks. bytte om lyder i ord, erstatte lyder, utelate lyder, eller forenkle lydene i ord. Dette kalles fonologiske prosesser, og er den del av den typiske prosessen med å tilegne seg språklydene. Det er vanlig at de fonologiske prosessene avtar naturlig, og at barnet uttaler språklydene korrekt i løpet av førskolealder, eller tidlig skolealder. Men for noen barn varer de fonologiske prosessene lengre enn det som er vanlig, og de kan streve med å lære seg, og å organisere språklydene. Noen prosesser barn bruker kan også være unormale, og det kan være behov for hjelp fra en logoped.

Logopeder bruker ulike begreper for å beskrive de fonologiske prosessene. Når barn strever med å uttale ord, så er det ofte viktig at vi som jobber med barnet samarbeider med foreldrene og barnehage/skole om det barnet trener på. Det er ikke alltid så lett for foreldre å forstå hva fonologiske prosesser er. Jeg har derfor laget tavler (handouts) som beskriver ulike fonologiske prosesser. Tanken er at disse kan brukes for å gi nyttig informasjon til foreldre, barnehagelærere og lærere. Tavlene beskriver fonologiske prosesser, hvilken alder det er forventet at de skal avta, og med eksempler på ord som barn kan streve med.

Når det kan være nyttig å bruke tavlene:

  • I møte med foreldre der det er behov for å forklare barnets utfordringer på en enkel måte. Foreldre kan ha nytte av å ha med tavler hjem, slik at de kan minnes på hva dere snakket om på møtet.
  • I møte med pedagoger som jobber med barn med uttalevansker, der det er nyttig med forklaringer og eksempler på hvilke utfordringer barnet har med de ulike fonologiske prosessene.
  • I en samarbeidsprosess med foreldre og pedagoger kan det være nyttig å bruke tavlene, både i startfasen og underveis for å se på barnets utvikling.

Foreldre kan ha mange tanker knyttet til om barnet utvikler seg normalt, og om uttalevanskene bør gi grunn til bekymring eller ikke. På tavlene har jeg skrevet alder for når det er vanlig at prosessene opphører (se litteraturliste). Så kan man diskutere dette med foreldre. Det er samtidig viktig å være klar over at alder for opphør av de ulike prosessene ikke har noen klar ‘cut-off’, og at barn utvikler tale i ulikt tempo. Men det vil være et utgangspunkt for å diskutere alder og utvikling.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Litteraturliste:

Bernthal J.E., Bankson, N.W. & Flipsen, P. (2017). Articulation and phonological disorders. Speech sound disorders in children.

Clausen, M. (2017). En kvantitaiv studie av logopeders praksis.

Dodd, B. (2010). Differential Diagnosis and Treatment of Children with Speech Disorder.

Johnsgaard, Y. M. & Lier, A. B. (2017). En undersøkelse av Dodds klassifisering av språklydvansker hos norske barn.

Rønning, A., R. (2017). Når språklydsystemet blir en utfordring.

Slethei, K., Bollingmo, M. & Husby, O. (2017). Fonetikk for logopeder og audiopedagoger.