Språklig bevissthet

O’hoy landkrabber – vi øver på første lyd i ord

Her kommer tips til et morsomt spill for å øve på den første lyden i ord. Jeg har laget sjørøverskip med tomme hvite segl der barna skal plassere bildene/ordene i seglene, etter at de har lyttet seg frem til hvilken lyd som er først i ordet de trekker. Hvert skip har en bokstav øverst i masten, slik at barna vet hvor de skal plassere de ulike bildene. Alle skipene er omgitt av «hav» med ulike fisker eller andre vesener fra havet. Jeg tenker at barna syns det er gøy når alle tavlene har ulike figurer, enten det er sjøhest, krabber, tang, dykker, havfrue, hai, delfin, pingvin, hval, skjell osv… Det kan gi mulighet for fantasifulle samtaler om alt som kryper og kravler i vannet 😉

Slik spiller man:

* Enten kan hver spiller ha en tavle med hver sin bokstav, eller man kan ha flere tavler sammen, og kun trekke bilde etter tur.

* Til spillet hører det til bilder av ord som begynner på ulike bokstavlyder. På baksiden er det limt bilde av sjørøverbåt. Disse små kortene legges på bordet med sjørøverbåten opp, slik at man ikke ser hvilket ord man trekker.

* Man trekker kort etter tur, sier ordet, og forsøker å høre hvilken lyd ordet starter på. Så plasserer man ordet på den båten som har riktig førstelyd. Hvis du for eksempel trekker bilde av en «banan», så skal den i båten som har B-lyd i masten.

* Man spiller til alle har fått fulle segl 🙂

Ship o’hoi! Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Fonologisk bevissthet

Klappe-hus for å øve på stavelser i ord

Fonologisk bevissthet er bevissthet om språkets form, og hvordan språket er bygget opp av lyder. Fonologisk bevissthet kan innebære å lære seg å rime, klappe stavelser og lytte ut lyder i ord. Fonologisk bevissthet er viktig, fordi det henger sammen med evnen til å lære seg å lese. For barn som strever med fonologisk bevissthet er det viktig med tidlige tiltak for at de skal kunne følge leseopplæringen på skolen. Barn som strever med å rime, klappe stavelser og lytte ut lyder vil kunne ha god nytte av aktiviteter hvor det øves på dette. Jeg har tidligere laget spill der barna skal øve på å rime, og spill hvor de får øve på å lytte ut første lyd i ord. Her kommer tips til en aktivitet der barna øver på å klappe stavelser og lytte til hvor mange stavelser det er i ordene.

I tillegg til å ha fokus på å klappe stavelser for å øke fonologisk bevissthet, så har jeg hatt god nytte av å bruke aktiviteter med å klappe stavelser for barn som strever med uttale av ord. Når barn jeg har jobbet med har strevet med å få med alle lydene i ordet, så har det ofte vært en god støtte å klappe stavelsene i ordet, for å bevisstgjøre barnet på at vi må ha med alle lydene i ordet. For eksempel hvis barnet ha sagt «efant» i stedet for «elefant, så har vi klappet stavelsene i ordet for å bevisstgjøre barnet på å få med alle lydene.

Jeg har laget stavelseshus, ett blått hus for 1 klapp, ett gult hus for 2 klapp, ett grønt hus for 3 klapp, og ett rødt hus for 4 klapp. Vi gjør det slik at bilder legges på bordet, eller puttes i en eske eller pose, og så trekker barna ett bilde etter tur. Den som trekker et bilde skal forsøke å klappe stavelsene i ordet, og dermed finne ut hvilket hus bildet passer i. For eksempel hvis barnet trekker et bilde av ordet «sjiraff», så plasseres det i det gule huset som har bilde av 2 klapp på taket. Hvis barnet trekker bilde av ordet «elefant», så skal det plasseres i det grønne huset, fordi det er tre stavelser i ordet.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Munnmotorikk

Oral Placement Therapy – TalkTools

Line Avers fra Barnas språksenter holder jevnlig kurs i metoden Oral Placement Therapy og TalkTools, en metode som kan hjelpe barn med store munnmotoriske vansker å få bedre spise- og taleferdigheter, og redusere sikling. Jeg var nylig på et slikt kurs hos Line Avers, og det var utrolig inspirerende og lærerikt. Oral Placement Therapy er en trinnvis hierarkisk tilnærming for å jobbe med munnmotoriske ferdigheter, som legger fundamentet for spising og taleproduksjon. Metoden er opptatt av hvilke motoriske bevegelser vi trenger når vi spiser og snakker. Så jobber man med disse bevegelsene gjennom verktøyene TalkTools. Barn som har utfordringer knyttet til sikling, spising og talespråk kan ha nytte av å jobbe med denne metoden. Kurset er praktisk rettet med mange eksempler fra Lines erfaringer som logoped, samt videosnutter av hvordan metoden og verktøyene brukes med barna. På kurset fikk vi mange konkrete demonstrasjoner av hvordan man gjennom ulike teknikker kan utvikle oral-motoriske bevegelser for økt taletydelighet, bedring av spiseferdigheter og reduksjon av sikling. I tillegg til å få konkret innføring i metode og praktiske teknikker, så ble det også gitt en innføring i bakgrunnen for hvorfor det kan være nyttig å jobbe med en slik metode for barn med munnmotoriske vansker.

For dere som jobber med barn som har munnmotoriske utfordringer, så vil jeg absolutt anbefale kurset i TalkTools. Det kan være nyttig for både logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, spesialpedagoger, pedagoger og foreldre. Etter kurset sitter jeg igjen med en større forståelse av sammenhengen mellom sikling, spisevansker og talevansker hos barn, og en bevissthet om hvor viktig det kan være å trene opp munnmotoriske ferdigheter og sensorikk som et grunnlag for et godt talespråk. Og ikke minst en kunnskap om hvilken metode og konkrete teknikker jeg kan bruke med barna som har munnmotoriske utfordringer.

Setninger

Setningsspill med pinner

Her kommer tips til et morsomt spill der vi lager rare og morsomme setninger. Jeg har laget «pinner», det vil si papirremser med bilder på som jeg har laminert, da blir de stive og fine og kan puttes i en kopp. «Pinnene» med bilder på puttes i en kopp med bildesiden ned, slik at ingen kan se bildene. Så trekker vi dem opp av koppen, og lager setninger ut ifra hvilke bilder vi får. Det blir spennende å se hvilke ord man får, og det kan bli noen skikkelig rare, morsomme setninger 😉

Slik spiller man:

  • Det er tre farger på pinnene (gul, rød og blå). Først trekker man en gul og finner bildet av subjektet (personen som skal gjøre noe). Så trekker man rød farge og finner bildet av verbet (hva personen skal gjøre). Til slutt trekkes en blå og man finner bildet av objektet (hva eller hvor personen skal gjøre handlingen).
  • Når man starter spillet legges «pinnene» med bilder på i en kopp med bildesiden ned. Eller man kan bruke tre kopper, en til hver farge.
  • Så trekker man en gul, så en rød og til slutt en blå. Og man er klar til å lese setningen, og flire av den rare setningen, eller snakke om setningen, om det er noe som går an å gjøre, eller om det bare er en tullesetning.

Det er mange ulike kombinasjoner av setninger som kan lages, og man vet aldri hvilken spennende og morsom setningskombinasjon man trekker. Her er noen eksempler på setninger man kan få:

  • «Kua (gul) spiser (rød) tannbørsten (blå)»
  • «Grisen nyser på blomstene»
  • «Frosken leker med bilen»
  • «Nissen tisser på treet»
  • «Babyen leker med pølsa»
  • «Mannen sover på bordet»
  • «Heksa pusser nesa»
  • «Nissen sitter på kaka»
  • «Trollet hopper på kaka»
  • «Gutten klipper sanda»
  • «Gutten går på sanda»

Lykke til med å lage morsomme setninger!

Språktrening er gøy 😉

SAnger

Sangkort

Sangkort kan være fine å bruke med barn i alle aldre. Jeg har brukt dem i grupper med barn, og også med enkeltbarn. Jeg liker å lage egne sangkort hvor jeg bruker enkle og tydelige bilder, og lager dem gjerne litt fargerike. Her kommer tips til mine sangkort.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Preposisjoner · Spill

Preposisjonsbingo 2

Jeg har tidligere tipset om preposisjonsspill, og nå har jeg laget noen nye. Her skal barna finne ut og benevne om:

  • bananen ligger foran, bak, ved siden av, oppi eller under kurven
  • om krabba er under, foran, bak, ved siden av eller på benken.
  • om sjørøveren er bak, foran, under, ved siden av eller oppi båten.
  • om spaden er under, bak, foran, ved siden av eller oppi bøtta.
  • om gutten er oppi, bak, foran, ved siden av eller under sofaen.

Slik spiller man:

  • Man kan bruke ett eller flere brett samtidig.
  • Kortene legges på bordet med bildesiden ned. Spillerne trekker kort annenhver gang, sier hva som er på bildet, og legger det på det riktige spillebrettet.
  • Man kan spille slik at hvert barn har et brett hver, eller at man har brettene sammen, og trekker bilder annenhver gang.
  • Barna oppfordres til å si for eksempel hvor gutten på bildet er, og voksne kan gi støtte dersom det er nødvendig. Den voksne kan si «Hvor er gutten?» Hvis barnet ikke klarer å si kan det gis ytterligere hjelp, for eksempel «Er gutten under sofaen, eller bak sofaen?».

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Ord og begreper

Monsterbingo – «gjett monsteret»

Hils på monstrene Blerta, Klum, Splatt, Glapp, Baltar, Blida, Plapre, Sutre, Æsdja, Snulte, Sløve, Glo, Blopp, Sluff, Bølle, Blurp, Nesur, Glure, Sikle, Tosk, Putle, Gulpe, Snork, Glufse, Gass, Gørr, Blipp, Sprutle, Ulke og resten av monstrene.

Her kommer tips til et monsterspill som er tenkt som en morsom språkaktivitet hvor man øver på å beskrive bilder. Her skal barna bruke så mange ord de kan for å beskrive et bilde, slik at de andre klarer å gjette hvilket bilde man beskriver. Alle bildene av monstrene er ulike, slik at barna må bruke forskjellig ord for å beskrive riktig monster. Her blir det god trening i å bruke ulike beskrivelser.

Eksempler på beskrivelser av monstre:

  • Det er et monster med lilla farge. Den har to øyne som er gule og med svart prikk inni. Den har åpen munn, og lang rød tunge som henger ut av munnen. Den har oransje prikker på kroppen. Den har ikke bein, men har armer og fingre. Den har hvite horn på hodet. Den rekker armene opp i lufta.
  • Det er et monster med oransje farge. Den er liten. Den har ett stort øye. Den har lukket munnen. Den har to skarpe tenner. Den har røde føtter. Den har gult hår. Den begynner på bokstaven P.
  • Det er et monster med grønn farge. Den har ingen bein. Den har skarpe hvite tenner og åpen munn. Den har grønne, spisse ører med gult inni. Ørene er små. Den har hale. Den har to øyne som står langt opp på hodet. Øynene er svarte. Navnet begynner på bokstaven S.

Slik spiller man:

  • Hver deltaker får utdelt et brett med monstre. Eller man kan ha ett eller flere brett sammen.
  • En spiller trekker et monsterkort der det står monsterbingo, og ser hvilket monster man får. Monsteret man får skal man ikke vise til de andre, men i stedet skal den som trakk et monster forsøke å forklare hvordan monsteret ser ut, og de andre skal gjette hvilket monster som beskrives.
  • Den som har monsteret på brettet sitt får legge på monstret på sitt spillebrett.
  • Den som først har fylt opp brettet sitt med monstre har vunnet.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉