Ord og begreper · Uttale

Språkutvikling hos barn

Etter å ha jobbet 16 år i barnehage, så bestemte jeg meg i høst for å starte på logopedutdanning, noe jeg har hatt lyst til i flere år. Og det er en veldig spennende og lærerik utdanning, og hvor jeg får faglig påfyll på de områdene som jeg interesserer meg mest for, nemlig språk og kommunikasjon. I de årene jeg har jobbet med barn i barnehagen, har jeg fått hjelpe mange barn med språk- og uttalevansker, og det er så spennende å jobbe med dette.

Det hender jeg får henvendelser fra foreldre og pedagoger som er bekymret for språkutvikling hos barn, og som lurer på hva som er normal utvikling og når de bør være bekymret. Nå er det store variasjoner i når barn tilegner seg språklige ferdigheter, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt generelt om språkutvikling hos barn, og hva vi kan forvente ved ulik alder.

Språktilegnelse fra 0-1 år:

Språkutvikling starter lenge før barna sier sine første ord. Spedbarn kommuniserer med gråt, smil, mimikk og lyder, og når barnet er rundt et halvt år begynner de med det vi kaller babling. Barnet har da fått bedre motorisk kontroll over taleorganene, og kan lage flere vokal- og konsonantlignende lyder som «da-da» og «ba-ba». Lydmønstrene i bablingen preges av språket de er omgitt av. Selv om barnet ofte sier sine første tolkbare ord rundt ettårsdagen, så vil fremdeles språkproduksjonen være preget av babling i flere måneder fremover.Tidlig kommunikasjon mellom spedbarnet og omsorgspersoner preges av turtaking der barnet og den voksne er oppmerksomme på hverandre. Slik tidlig felles oppmerksomhet er viktig og danner grunnlaget for videre språktilegnelse.

Det ser ut til at barnets hjerne er spesialisert for språkbearbeiding allerede fra fødselen. Lenge før barn begynner å forstå hva ord betyr, lærer de å skille ut de vanligste ordene fra talestrømmen de hører. Og gradvis erfarer de at lydene og ordene de hører får innhold eller mening, og at de kan bruke ordene for å oppnå noe, eller for å få oppmerksomhet. I starten er forståelsen av ord knyttet til her-og-nå situasjoner, og det er vanlig at barnet bruker samme ord om alt som likner, for eksempel at barnet bruker ordet vov-vov som felles for alle dyr.

Mot slutten av første leveår kan barnet kjenne igjen en del ord som brukes ofte, og noen barn kan begynne å si noen ord selv. Forståelsen av ord pleier å komme før bruken av ord. Men i denne alderen kan det være store variasjoner i talespråklige ferdigheter.

Språktilegnelse fra 1-3 år:

Rundt ettårsalderen forstår de fleste barn en del ord de hører i hverdagen. Mange av ordene de forstår og bruker er knyttet til her- og nå situasjoner, og de er altså avhengig av situasjonen for å forstå. De første ytringene vil bare bestå av ett ord, og barnet begynner å bruke gester og tonefall. Det er vanlig at barn forstår innholdet i langt flere ord enn dem de bruker selv.

Selv om mange barn feirer sin første bursdag uten å kunne si et eneste ord, vil de fleste ha tilegnet seg et stort vokabular når de fyller to år. I første halvdel av annet leveår går tilegnelsen av nye ord relativt sakte. Det er vanlig at barnet øker ordforrådet med 1-2 ord i uken. Rundt 18-20-månedersalderen forandrer dette seg ofte dramatisk. Plutselig kan barnet begynne å produsere opptil ti nye ord om dagen. Denne raske økningen av ord kalles ofte «ordspurten», og kommer ofte når barnet har et aktivt ordforråd på 30-50 ord. Men det er store variasjoner hos barna, og det er heller ikke uvanlig at barna fremdeles ikke sier så mange ord. Det kan være vanskelig å måle hvor mange ord barn forstår, men i toårsalderen har de fleste barn en relativt god språkforståelse, og man regner med at barn i annet leveår forstår omtrent fem ganger så mange ord som de sier. I denne perioden begynner de ofte å sette sammen ytringer med ett ord til ytringer med to ord.

Ettordsytringer opptrer gjerne når barnet er 15-18 månder gammelt, og toordsytringene kommer ganske raskt etter dette. Overgang til flerordsytringer markerer ofte et viktig fremskritt i barnets språkutvikling.

Barn i 2-3 årsalderen har vanligvis en stor vekst i ordforrådet. De bruker språket aktivt for å få svar på ting, og for å formidle ønsker og behov. Barna behersker etter hvert grammatiske regler og begynner for eksempel å bøye ord.

Til å begynne med vil barnet som regel bøye uregelmessige verb som ‘le’ og ‘gå’ riktig i preteritum, ved at de sier ‘lo’ og ‘gikk’.
Senere, når barnet er i 2-3 årsalderen, vil det gjerne gå over til former som ‘ledde’ og ‘gådde’. Dette kan kanskje oppleves som et tilbakeskritt, men markerer faktisk det motsatte. Det betyr nemlig at barnet har forstått at ordene består av flere deler (stamme og bøyninger), og at det finnes regler for hvordan ord kan bøyes.

Mange barn i treårsalder har relativt god uttale, men også her er det store variasjoner, og det er fremdeles ikke vanlig at de behersker dette fullt ut.

Språktilegnelse fra 3-6 år:

Fra treårsalder kan barna i større grad delta i samtaler om noe som ikke skjer her- og nå, og det betyr at de behersker et situasjonsuavhengig språk. Det betyr at de kan delta i samtaler om ting som har skjedd, eller om noe som skal skje. Det er også vanlig at ordforrådet øker raskt i denne alderen, og språket blir svært viktig for deltakelse i lek og sosialt samspill.

I denne alderen øker oftest interessen for språkets form, og de kan tulle og tøyse med ord.

I fireårsalderen øker forståelsen for å systematisere ord og begreper i over- og underbegreper, for eksempel at katt, hund og kanin er dyr.

Språklyder og uttale:

Fonologi har med språklyder å gjøre, hvordan språklyder læres, og hvilken funksjon de har. For barn vil fonologisk utvikling innebære å kunne forstå og følge reglene ved bruk av språklyder. Denne utviklingen begynner når barnet oppdager og produserer språklyder.

I tre-fireårsalderen er det vanlig at noen av lydkombinasjonene er forenklet. Det er likevel viktig at barnet kan reflektere rundt lydkombinasjonene, selv om de ikke brukes helt riktig enda. Det heter fonologisk bevissthet, og innebærer at barnet kan reflektere rundt ordets form, og ikke bare innhold. Å oppdage at ord rimer, begynner på samme bokstav osv. er med på å utvikle den fonologiske bevisstheten, og barn i fem-seksårsalderen blir stadig mer opptatt av språkets form.

Ved fireårsalder kan barn oftest uttale de fleste språklydene og lydkombinasjonene i enkle og kjente ord, men for mange tar det fortsatt tid før de mestrer dette helt, her er det store variasjoner. Noen språklyder og ord med mange stavelser kan fortsatt være vanskelig for en del.

Det er normalvariasjoner i når språklige milepæler nås, men rekkefølgen på når man utvikler lydene er stort sett den samme.

Vokallydene kommer som regel på plass først, og skal være på plass ved treårsalder. E I O U Y Æ Ø Å

I tillegg regner man med at 3-åringen mestrer lydene ‘m’, ‘b’, ‘p’, ‘h’.

  • Ved 4 år regner man med at disse lydene skal være på plass: ‘n’, ‘t’, ‘d’, ‘l’, ‘f’, ‘v’, ‘j’.

  • Ved 5 år mestres som regel lydene ‘k’, ‘g’, ‘ng’.
  • Ved 6 årsalder: ‘r’ – lyd, og retroflekse lyder (-rt, -rd)
  • Mange barn mestrer ikke ‘s’ – lyd før 7 år (etter tannfelling).
Tooth, Dentist, Tooth Enamel, Toothpaste, Teeth, Health
  • Konsonantforbindelser er ofte de lydkombinasjonene som er vanskeligst for barnet å tilegne seg, og det forventes at de er på plass i perioden mellom 4-7 år. Eksempler på ord med konsonantforbindelser er ‘klokke’, ‘blyant’, ‘klippe’,’skole’.

  • De fleste språklydene tilegnes innen barnet er fylt seks år, men fortsatt kan barn i denne alderen streve med s-lyd, skj- og kj-lyd, samt r-lyden.

Barn med forsinket språkutvikling og språkvansker:

Det er store individuelle variasjoner i barns språkutvikling. Når barn strever med språket kan det skyldes forsinket språkutvikling eller en språkvanske. Ofte kan det være vanskelig å forutsi hvilke barn med forsinket språkutvikling som senere vil ha språkvansker.

Barn som strever med språk kan ha reseptive vansker (vansker med å forstå språk), ekspressive vansker (vansker med talespråk), og pragmatiske vansker (vansker med å bruke språk). Disse områdene overlapper hverandre, og barn kan streve med språk innen flere eller alle disse områdene.

Talespråklige utfordringer:

Noen barn har god språkforståelse, men kan ha vansker med å uttrykke seg. Det kan blant annet vise seg ved at de strever med å finne ord, eller strever med setningsoppbygging, og det gjør det vanskelig å bruke språk i samtale og lek.

Barn som strever med talespråket kan også ha utfordringer knyttet til språkets lydsystem. Alle små barn uttaler ord feil, og forenkler mønstrene i språket, det er en del av den normale utviklingen på vei mot voksenspråket. Eksempler på forenklingsmønstre kan være at barnet sier ‘tate’ i stedet for ‘kake’, ‘kåg’ i stedet for ‘tog’, ‘te’ i stedet for ‘se’ eller ‘lis’ i stedet for ‘ris’. De tre-fire første årene er det vanlig at en rekke lyder utelates (for eksempel at ‘trapp’ blir til ‘tatt’), eller byttes ut med hverandre (‘sitte’ blir ‘titte’), og det er også vanlig at lyder assimileres til hverandre, det vil si at to lyder i ett ord blir likere hverandre (for eksempel at ‘låne’ blir ‘nåne’). Slike utfordringer med lydsystemet er vanlig hos yngre barn, men hvis barnet fortsatt bruker mange forenklingsmønstre i 4-5 årsalderen kan det være tegn på underliggende språkvansker, og burde undersøkes nærmere.

Barn med sen språkutvikling:

Det er store normalvariasjoner i når de ulike språklige milepælene nås. Enkelte barn sier sine første ord allerede i ni-ti månedersalderen, og begynner å sette sammen ord før de er halvannet år gamle. Andre barn venter med ordene til de er omkring halvannet, og begynner ikke med ordkombinasjoner før de er rundt to år.

Det varierer også mye i når de ulike språklydene kommer på plass. For eksempel har mange toåringer allerede mestret /r/ – lyden, mens andre begynner å uttale den først ved skolestart. På grunn av den store variasjonen i typisk utvikling har man ofte uttrykt en holdning om at man «bør vente og se» når et barnehagebarn er sent ute med språket. Men ettersom det kommer frem mer kunnskap om atypisk språkutvikling, så ser det ut til at denne holdningen er i ferd med å endre seg.

Barn som er sene med å prate identifiseres gjerne i toårsalderen, og kriteriet er gjerne at de sier færre enn 5o ord, eller ikke har begynt å kombinere ord ennå. Mange barn i denne gruppen («late talkers») vokser av seg vanskene og tilegner seg språkferdigheter innen normalområdet. Men samtidig kan man være oppmerksom på at en del barn med sen språkutvikling har høyere risiko for utviklingsmessige språkvansker og dysleksi.

Hvis man er i tvil om barnet er forsinket i språkutviklingen, eller om barnet kan ha en språkvanske, så er det best å ta kontakt med PPT, eller en logoped som kan hjelpe å vurdere dette. Tidlig identifisering av språkvansker er viktig, slik at barnet kan få nødvendig hjelp.

Kilder:

Janne von Koss Torkildsen, 2010: Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, «Barns tidlige språktilegnelse».

Dodd, B., 2010: Differential Diagnosis and Treatment of Children With Speech Disorder.

Skaug, I., 2017: Norsk språklydlære med øvelser.

Lier, A.B & Johnsgaard, Y. M., 2017: En undersøkelse av Dodds klassifisering av språklydvansker hos norske barn.

Udir.no

Fonologisk bevissthet · Uttale

Epletreet med bokstaver

Jeg har tidligere tipset om en aktivitet jeg har brukt med barn, hovedsakelig til uttaletrening, nemlig et epletre med bokstaver. Nå har jeg laget en ny versjon av epletreet, og det kan brukes til å øve på bokstaver/bokstavlyder, eller som en aktivitet med barn som strever med å uttale alle lydene i ord. Jeg brukte denne aktiviteten med ei jente som strevde med å uttale k- og g-lyd i ord, samt konsonantsammensetninger. Hun hadde god nytte av å se alle bokstavene som skulle med i ordet når hun sa ordet, da ble det tydeligere for henne at hun måtte ha med alle lydene i ordet. Barn med fonologiske vansker kan streve med å identifisere og organisere språklydene, noe som kan påvirke uttalen. Jeg opplevde at når denne jenta fikk visualisert bokstavene, så var det lettere for henne å få med alle lydene i ordet. Hun kunne også bruke lengre tid på å oppfatte alle lydene, og dermed kan vi tenke oss at dette var en god støtte for henne når hun skulle lagre ordet i sitt språklige leksikon. Visuell støtte hos barn med språkvansker støtter lagringen av ordene, ved at de kan holde lydene lengre i arbeidsminne, slik at de lettere lagres videre i langtidsminne. Et ord du hører er bort med det samme du har sagt det. En del barn har behov for lengre tid til å lytte til ordet for å kunne lagre det. Og det er ikke så lett når ordet blir borte med en gang man har sagt det. Da er det god hjelp å visualisere lydene i ordet.

Slik bruker jeg epletreet:

  • Barnet får et epletre, og ved siden av treet ligger en bunke med de kortene/ordene vi skal øve på. Foran barnet ligger også bilder av epler med små eller store bokstaver på.
  • Barnet trekker et kort og plasserer kortet i ruten under epletreet. Så skal barnet lage ordet ved å plassere eplene med bokstaver i epletreet. Man kan velge å bruke små eller store bokstaver.
  • Hver gang barnet plasserer et eple med bokstav i treet, så sier vi bokstavlyden. Her passer vi på å si lyden til bokstaven i stedet for navnet på bokstaven.
  • Når eplene med bokstaver er satt i riktig rekkefølge, så kan man si ordet ved å flytte fingeren bortover bokstavene fra venstre mot høyre.
  • Man kan velge om man vil ha kort med bilder, hvor også ordet er med, eller om man kun ønsker bildet, slik at barnet må lytte ut lydene i ordet selv, noe som krever mer av barnets lyderingsferdigheter. Men dette kan tilpasses ut ifra barnets behov og nivå av utvikling.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Ord og begreper · Uttale

Eplespillet

Eplespillet er et memoryspill laget til språk- og uttaletrening. Det spilles som et memoryspill der man blander bildene, og hvor hver spiller trekker to kort om gangen for å se om man finner to like bilder. Når man får like bilder beholder man det som par. Den som har samlet flest par til slutt vinner.

Min erfaring er at barn liker at vi har ulike navn på spillene våre, og derfor ble dette «Eplespillet». Bakpå bildene har jeg limt bilder av eplene, og vipps ble det et eplespill 😉

Bildene til eplespillet inneholder ord som begynner på ulike språklyder. Noen ganger jobber vi kun med en språklyd om gangen, for eksempel G-lyd, mens andre ganger kan vi jobbe med for eksempel G-lyd og K-lyd samtidig.

Spill gjør alltid språktreningen morsommere.

Lykke til!

Språktrening er gøy 🙂

Spill · Uttale

Stigespill

IMG_1539

Her kommer tips til et morsomt spill som jeg har brukt i uttaletrening med barn. Det pleier å være veldig populært, og når barna synes det er morsomt, så er det lettere for oss voksne å få sneket inn nødvendig trening på ord.

Jeg har laget stigespill med ord som begynner på ulike uttalelyder. Hvert spill inneholder ord som begynner på en bestemt språklyd.

 

Slik spiller vi:

  • Hver spiller velger en spillebrikke.
  • Så kaster vi terning etter tur. Man flytter brikken bortover brettet med det antallet terningen viser. Mens du flytter brikken sier du ordene du kommer på.
  • På brettet er det noen slanger, og noen stiger. Hvis man lander på hodet til slangen, så sklir man ned til feltet som er ved haletippen til slangen. Hvis man derimot kommer på en stige, så klatrer man opp til toppen av stigen.
  • Den som kommer først i mål har vunnet.

 

 

 

 

Lykke til!

Språktrening er gøy 🙂

Uttale

Tann-spill

Jeg vil tipse om en morsom aktivitet jeg har brukt med barn som øver på å uttale ord. Aktiviteten er svært enkel, og det eneste man trenger av utstyr er papir, blyant/penn, og kort med bilder av ordet barnet trenger å øve på. Denne aktiviteten har vært veldig populær hos barna jeg har brukt den med, og gjør språk- og uttaletreningen morsom og motiverende 🙂

 

 

Slik gjør vi det:

  • Vi har hvert vårt ark. Aktiviteten kan gjøres med ett, eller med flere barn. Det er ofte gøy når flere er med, for da kan man sammenligne tegningene og tennene etterpå. Det blir som regel stor variasjon i tennene som en tegner, her blir det tenner som er skarpe (vampyrtenner), store, små, lange, korte, breie, smale, og noen av tennene har til og med forskjellig farge.

 

  • På bordet, eller i en boks, legges det bilder med ord som skal øves på.

 

  • Vi starter med å tegne et hode/ansikt med øyne, hår, ører, nese osv. Vi tegner også en stor munn. Det må være litt størrelse på munnen, siden vi skal tegne inn tennene litt senere. Vi tegner altså en stor munn, men ikke tennene, de må vi vente med!

IMG_0007

  • Når tegningen er klar kan vi starte med å trekke bildene. Vi trekker bilde etter tur. Den som trekker et bilde skal si ordet, og hvis man klarer å si ordet riktig kan man tegne en tann i munnen på tegningen. For hvert bilde vi trekker og sier ordet til, tegner vi en ny tann, helt til munnen er full av fine tenner 😉 Man kan velge om barna skal få tegne en tann for hvert riktige ord de sier, eller om de skal få tegne en tann hver gang de prøver å si ordet, uten at det er helt riktig. Jeg har gjort begge deler med forskjellige barn. Hvilken regel man bruker kommer helt an på barnet, og hvilke muligheter barnet har for å mestre.

 

 

 

 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

 

Ord og begreper · Uttale

Fluespillet

 

For noen dager siden var jeg invitert til spesialpedagogisk team i Ski kommune for å snakke om språkstimulering, og morsomt språkmateriell vi kan bruke med barn. Et av spillene vi prøvde ut var fluesmekker-spillet. Fluespillet er et veldig morsomt spill der vi bruker en fluesmekker til å fange bilder. Det blir en morsom måte å trene språk på. Jeg har brukt dette spillet for barn mellom 2-6 år, og alle barna jeg har brukt det med har likt det, og syntes det har vært veldig gøy. Og når språktreningen blir gøy, så vil barna gjøre mer av det, de blir mer motiverte, og lærer mer. De har det morsomt, mens vi voksne kan snike inn trening på ord eller uttale.

IMG_1403

 

Slik laget jeg fluespillet:

  • Kjøpte fluesmekker med teleskopstang på JULA. De koster ikke mye, og det er stor stas for barna å kunne dra ut teleskopstanga og velge om de vil bruke kort eller lang fluesmekker når de skal fange flue-bildene.
  • Har laget ulike bilder av fluer. På baksiden av fluene har jeg limt bilder av ord. Man kan enten velge å lime bilder bakpå fluene, eller feste bildene bakpå fluebildene med tack-it, eller borrelås. Da kan man bytte ut hvilke bilder man vil ha bakpå.
  •  Så fester jeg borrelås på fluesmekkeren, og borrelås nederst på fluebildene. Når man slår fluesmekkeren med borrelås på en flue, så fester den seg, og barna kan fange opp en flue, snu den, og se hvilket bilde de har fanget. Det er gøy!

IMG_1398

 

Slik kan det brukes:

  • Til uttaletrening kan man feste bilder av ord bakpå fluene, som man trenger for å øve på ulike språklyder. Hvis dere for eksempel skal øve på K-lyd, så fester dere bilde av det på fluene. Så fanger man ett bilde, og sier ordet tre ganger, for eksempel «ku, ku, ku», slik at barnet får flere repetisjoner.
  • Til å lære å benevne ord innen ulike kategorier, for eksempel mat, klær, dyr, transport, møbler osv.
  • For å øve på ord knyttet til årstider, eller høytider, eller ord knyttet til et tema dere jobber med i barnehagen.

IMG_1406

Bilder av DYR

 

IMG_1405

Bilder av ord med S-lyd

 

Dette trenger man til fluespillet:

  • Fluesmekker
  • Borrelås
  • Bilder av fluer
  • Bilder til å feste bak på fluebildene.

 

Lykke til!

Språktrening er gøy 🙂

Uttale

Bingospill til uttaletrening

 

Jeg bruker bingospill mye i uttaletrening. Da blir språktreningen ganske så morsom og motiverende.

Slik spiller man:

  • Hver spiller har en tavle med ord.
  • Man kaster terning annenhver gang. Hvis man får 4 på terningen, så kan man velge et ord vi skal si fra 4-rekka på spillet. Får man 6 på terningen  velger vi et ord fra 6-rekka som vi øver på å si. Så setter man kryss på ordet man har valgt.
  • I uttaletrening pleier vi å ha som regel at vi sier ordet vi velger tre ganger, for å få noen repetisjoner, og så setter vi kryss når vi har sagt ordet 😉
  • Den som først får fylt ut en kolonne (1-ere, 2-ere osv) har vunnet.

 

Her er det mulighet for mange fine repetisjoner  av ordene vi øver på. Og så er det alltid morsomt med litt konkurranse i treningen 😉

 

 

Lykke til!

 

Språktrening er gøy 🙂