«Sosiale historier» er korte historier som beskriver en sosial situasjon, og hva barnet skal gjøre i situasjonen. Vi kan si at det er en slags oppskrift på hva vi skal gjøre, og hva som forventes av oss i ulike situasjoner.

En del barn strever med å forstå sosiale situasjoner, og vet ikke hvordan de skal forholde seg til ulike situasjoner. Det kan være barn med ulike språklige og/eller kognitive vansker, og det kan være barn med eller uten en diagnose. Noen barn har vansker med å forstå at andre mennesker kan ha tanker, følelser og intensjoner som er forskjellige fra deres egne.

«Sosiale historier» er en metode som kan brukes for å lære barn sosiale ferdigheter. Målet med metoden er at barna skal forstå mer, mestre bedre, bli tryggere, og få mer hensiktsmessige strategier de kan bruke i sosialt samspill med andre

Eksempler på situasjoner som kan være utgangspunkt for å lage en sosial historie kan være:

  • Yndlingsleken er opptatt
  • Å vinne og tape i spill
  • Å vente på tur
  • I garderoben
  • Ved måltidet
  • Å si unnskyld
  • Å gi tilbake det man har lånt
  • Å slå eller lugge andre
  • Å leke med venner
  • Å dele med andre
  • Å stå i kø
  • Å takke for noe
  • Å være lei seg
  • Å grue seg
  • Å være sint
  • Å være irritert
  • Å være sjalu
  • Å holde seg for munnen når man hoster og nyser.
  • Å vaske hendene.
  • Å gå i bursdag
  • Å spise middag
  • Å møte venner
  • Å leke med hunden min.
  • Å tygge maten godt når jeg spiser
  • Å rape ved bordet
  • Å sitte rolig ved bordet når man spiser
IMG_1406

Her kommer noen eksempler:

IMG_1807
IMG_1806

En sosial historie sier noe om:

  • Hvor og når en begivenhet eller aktivitet finner sted.
  • Hvem som er involvert.
  • Hva som skjer.
  • Hvorfor det skjer.

Eksempel på sosial historie:

Å GÅ I BURSDAG:                               c-ct221-cct221[1]

Jeg går i bursdagsselskap når venner har bursdag.

Når jeg kommer i selskapet, gir jeg en gave til den som har bursdag.

Det er vanlig å si «Gratulerer med dagen» til den som har bursdag.

Når jeg er i bursdagsselskap sitter vi sammen rundt bordet og spiser.

Noen ganger leker vi etter at vi har spist.

Når bursdagen er slutt, kommer mamma og henter meg og kjører meg hjem.

De fleste mennesker synes det er hyggelig å gå i bursdagsselskap.

En sosial historie kan også forklare abstrakte og vanskelige begreper, for eksempel hva en følelse er, følelser som sjalusi, å grue seg, å være flau, irritert osv.

 

Eksempel:                                     IMG_1757

Å GRUE SEG

Å grue seg er en følelse.

Noen ganger må man gjøre ting man ikke liker.

Da gruer man seg for det.

Noen gruer seg for å gå til tannlegen.

Andre gruer seg for å besøke nye steder.

Jeg vil prøve å gjøre ting jeg ikke liker, selv om jeg gruer meg.

Alle mennesker blir glade når de er ferdige med det som de har gruet seg til.

Her er eksempel på en sosial historie om å slå når jeg blir sint:

Å slå andre er galt, og ingen liker å bli slått.

Jeg kan slå når jeg blir sint. Noen ganger hyler jeg, eller slår når jeg ikke får sagt det jeg vil.

Når jeg slår andre blir de sinte og lei seg, fordi det gjør vondt.

Når jeg hyler får de andre barna vondt i ørene.

De vil ikke leke med meg når jeg hyler og slår.

Når jeg blir sint er det bedre at jeg snakker om hvorfor jeg er sint.

Jeg kan også si fra til en voksen som vil hjelpe meg.

Jeg vil prøve å ikke slå når jeg blir sint. Da blir voksne og barn glade, og de vil leke med meg.

IMG_1600

Her er eksempel på en veldig enkel tavle, som beskriver hva man kan gjøre når man blir irritert. Noen ganger kan det være effektivt med slike enkle tavler, en slags oppskrift på hva barnet kan gjøre:

IMG_1579

             

Hva er en sosial historie?

En sosial historie er en kort og enkel historie som er skreddersydd for barnet. Den skal beskrive en konkret sosial handling som barnet er utrygg på. Den skal beskrive hvordan man skal oppføre seg i den gitte settingen. Dette kan være til god hjelp for barn som sliter med de sosiale spillereglene. En slik sosial historie kan være til hjelp ved at barnet leser historien i forkant (evt. blir lest for dersom han/hun ikke selv kan lese), og dermed blir trygg på situasjonen ved at han/hun vet hvordan man skal oppføre seg.

(Ref. autismesiden.no).

Forberedelse:

  • Finne ut hvilke sosiale situasjoner barnet strever med, og lage situasjoner ut ifra dette.
  • Finne ut hva barnet trenger for å endre eller bedre atferden.
  • En del barn har nytte av visuell støtte som bilder, symboler, tegninger osv.
  • Det kan lages en bok eller et hefte der man samler fortellingene man lager.
  • Barnet kan være med å lage forsiden til boken, da får hun/han et eierforhold til den.

Her har jeg laget et hefte/bok sammen med et barn. Barnet har selv vært med og lage forsiden av boken. Vi kaller den «Regel-historier for … (barnets navn)».

IMG_1406

Slik lager du en sosial historie: (for eksempel «Å si stygge ting»)

  • Innledning som angir temaet og hvilke personer som er involvert: for eksempel:

«Av og til sier vi mennesker stygge ting når vi er sinte eller stresset».

  • Hoveddel som skal tilføre barnet ny sosial kunnskap, f.eks:

«Ofte sier man stygge ting uten at man mener det. Den man sier stygge ting til kan bli veldig lei seg. Jeg blir også lei meg når andre sier stygge ting til meg.

  • Avslutning som forklarer de positive følgene av å endre måter å tenke og handle på, for eksempel

«Man kan si unnskyld til den man har sagt noe stygt til. Andre liker at man sier unnskyld. Jeg vil prøve å si unnskyld dersom jeg skulle komme til å si noe stygt».

Viktig å huske på:

  • Positivt språk: Viktig å bruke et positivt språk, særlig i beskrivelsen av atferd. Unngå ord som aldri eller alltid. Bruk heller ofte eller noen ganger.
  • Tid og person: For de yngste kan man skrive i jeg-form, eller bruke barnets navn. Hvis man skal foregripe noe som skal skje, må den skrives i fremtid (futurum).
  • Midtpunkt i fortellingen: Barnet bør oppleve seg som midtpunkt i fortellingen. Her kan man bruke visuell støtte som bilder og symboler.

Hvordan iverksette en sosial historie:

  • Man kan lage en liten bok eller et hefte der hver side inneholder en eller flere setninger. Eller man lager en historie per side.
  • Bli enig med barnet om hvor den skal oppbevares.
  • Lesingen kan gjøres til en fast rutine. Lese igjennom en eller to ganger sammen med barnet første gangen.
  • Holde på med den samme historien til ønsket atferd er oppnådd.

Når ønsket atferd er etablert:

  • Trappe ned lesingen gradvis.
  • Viktig at tilgangen til historien er der selv om den «legges» bort.
  • Prøve å generalisere de lærte ferdighetene til nye situasjoner.
sosiale historier

Hvis du vil lese mer om hvordan du kan lage sosiale historier kan du kjøpe en bok som heter «Sosiale historier som metode».